Jeg tar en liten pause...



Pinsen er her.. Og jeg er en tur i Tromsø hos søstera mi og tanteungen min., og bare koser meg. Sitter og ser utover vannet som er 20 meter fra leiligheten, og kjenner at det er godt med en pause nå.. Jeg klarer ikke helt å kutte ut nye planer og forberedelser, men det er nå en gang sånn jeg er, må ha noen jern i ilden. April forsvant som en vind, og nå er mai iferd med å gjøre det samme. Jeg må nesten stoppe opp innimellom og ta tid til å se på alt det fine som skjer i veikanten, skogen og i hagen. Det siste jeg så før jeg dro nordover var at blåbærlyngen sto i blomst. Vips så plukker vi blåbær.. så ta en pause imellom er viktig. Det er fort gjort å bli overivrig i det man driver på med og glemme disse tingene, jeg vet akkurat hvordan det er. Mai gir meg også en aldri så liten "flashback" etter alt som skjedde rundt meg og mine for nøyaktig et år siden. Jeg våkner om morgenen, forvirret og den følelsen at jeg står midt oppi det. Jeg har nok drømt noe som gir meg denne følelsen. Gudskjelov gjør jeg ikke det, men er litt skjelven alikevel. På dagen i dag for 1 år siden satt jeg i avhør i 3 timer før jeg dro uti skogen for å lete et han som var savnet. Jeg husker alle dager veldig godt, og er det noe jeg har glemt så finner jeg det i dagboka mi. Der står det mye. Det startet natt til mandag 5 mai og tok slutt tirsdag 3 juni.. Jeg har snart nok til ei bok, for jeg kommer stadig på noe som skrives ned. Det var et tips jeg fikk av kommunens representanter av kriseteamet som bisto oss, og det tipset er jeg utrolig glad for da det er en ting mindre å tenke på, for det er slitsom å huske alt, samtidig være redd for å glemme. Hendelsen blir også forsterket av årstiden, lukter og minner. Også i mai har det vært mye aktivitet i partiet mitt, det startet 1 mai med apell og kransnedleggelse på Bautaen på Årnes, og så et besøk hos SV der det ble servert frokost, apell og underholdning, før vårt eget arrangement på den gamle skolen på Årnes. En vellykket dag på mange måter. Ellers er det mye møter av diverse slag, og jeg prøver og delta på det meste, men jeg jobber nå fortsatt turnus, så av og til skjærer det seg desverre. Men det er viktig å være der det skjer, prate med folk og lytte til hva de er opptatt av, der de er. Den 8 mai var min eldste 30 år og det ble feiret med familie og venner.. Hvor ble de årene av? Jeg husker jeg tenkte den dagen han ble født at flaggene som svaiet i vinden med blå himmel bak var fordi han var født. En fin dag å bli født på! Jeg ønsker alle en fin pinse! Grete

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits